Undergrunnen – litt om rettsforhold

Det er flere områder som interesserer. Rettsforhold berører oss, medlemmer som deltar i kommersielle aktiviteter må forholde seg til kontrakter og dermed bestemmelser av juridisk karakter. Ikke få har fått kunnskap gjennom tvistesaker. Det er ikke ofte vi går til juridisk fakultet ved UiT – vårt Arktiske Universitet for informasjon, men i spørsmål om undergrunnen og rettsforhold mener vi det er en god adresse.

I 2008 kom utredningen «Nyere utviklingslinjer om retten til undergrunnen» ved Professor Dr. Juris Gunnar K. Eriksen. Godt lesbart og forståelig også for tunnelfolket. Artikkelen ble offentliggjort i «Jussens venner» og representerer forskningsarbeid ved Universitetet i Tromsø. Spørsmål om disponering av undergrunnen som artikkelen dekker er fra tid til annen samtaleemne i vår forening og bør derfor fortsatt ha interesse i fagmiljøet rundt tunnel- og annet underjordsarbeid.

Utredningen er copyrightbeskyttet. Varsku her refererer utdrag:
– Eriksen innleder med at fast eiendom i tradisjonell forstand består av bestanddeler som vi kan se på jordoverflaten, dessuten med luftrom over og undergrunn så langt ned man kan benytte den. Hvor høyt henholdsvis hvor dypt er likevel begrenset.
– Synet på grenser har endret seg
– På 1300-tallet mente man (Postglossatorene i Bologna) at eiendomsretten gikk til jordens indre.
– Etter hvert, trolig i etterkant av modifisert rettsoppfatning i Sveits og Tyskland, har interesseteorien fått innpass både i nyere litteratur, rettspraksis og lover
– Samfunnsnyttige formål, for eksempel bygging av tunneler til kommunikasjonsformål, tilfluktsrom eller annet, vil normalt ha ekspropriasjonshjemmel hvis man ikke kommer til en frivillig ordning med overflateeieren.

Matrikkelloven

I loven av 2005 om eiendomsregistrering innføres begrepet anleggseiendom i undergrunnen og tredimensjonal inndeling av fast eiendom. Fast eiendom er i utgangspunktet knyttet til og avgrenset av overflategrenser, så langt opp i luften eller ned i undergrunnen som privateiendomsrett etter vanlige regler gjelder. Over og under dette anses som «eigarlaus». Eigarlaust kan okkuperes for anleggseiendom. Det er ikke unntaksfritt og i senere år er det gitt avklaringer og presiseringer i relevante spørsmål. Artikkelen angir flere nyanser og hensyn som må vurderes i forhold til hovedregelen

Plan og Bygningslov

Loven stiller formelle krav til etablering av anleggseiendom. Det kreves søknad, dokumentasjon av planer og tidsmessig stramme krav.

Retten til grunnvann

Vannressursloven av år 2000 gir grunneier rett til grunnvannsforekomster, eventuelt i sameie med naboeiendommer. Det kreves konsesjon dersom grunneier vil ta ut mer grunnvann enn det som trengs for egen bruk (inkl. husdyr). Enerett til grunnvannet begrenses ikke av dyp til forekomsten.

Petroleum, mineraler, stein, sand og grus

Petroleum og biprodukter tilfaller Staten. For mineraler går det et skille mellom mutbare og ikke-mutbare. (mutbare er metaller med egenvekt over 5 + malmer med titan, arsen, svovelkis, magnetkis – ref. bergverksloven)

Vi står da tilbake med
-Petroleum og biprodukter samt mutbare mineraler. Dette tilhører Staten
-Ikke mutbare mineraler henholdsvis mineralske byggeråstoffer. Dette tilhører Grunneier.

Artikkelen det refereres til er detaljert, bør leses i sin helhet og den er tilgjengelig fra Universitetsforlaget. Se også forfatteren henholdsvis opplysninger i «Cristin»