Tunnelmetoder kommer og går
Tunnelarbeid, år og merkedager, metoder, hendelser gjennom ca 7000 år
Historisk kvarter på Fjellsprengningskonferansen 2001 ble en innføring i utvikling av tunnelarbeid, spesielt bergboring. Forfatter var Gunnar Nord. Ved foreningens 40-års markering presenterte kulturutvalget litt tunnelhistorie. I foreningens jubileumsbok 2013 har Gunnar Pedersen behandlet bergboring frem til 2012. Opplysninger av historisk karakter (før ca1940) var i stor grad basert på kunnskap samlet og formidlet av Gösta E. Sandström.
Med bakgrunn i diskusjonen rundt NMT har vi laget et sammendrag supplert med bransjerelaterte og foreningsrelaterte observasjoner. Gunnar Nord delte utviklingen i tidsperioder og avsluttet med sjette periode frem til 2001. Denne oppdelingen er bibeholdt. I samarbeid med kompetente kolleger vil vi legge til en syvende periode som gjelder årene 2001 til 2015. Arbeidet pågår.
I arbeidet med denne sammenstillingen er det flere refleksjoner som melder seg:
(i) Tunnelmetoder fikk gjerne navn som den belgiske, den engelske, den østerrikske (gml østerrikske) og i nyere tid den svenske, den nye østerrikske (NATM)” og andre.
(ii) Metodenavnet var gjerne knyttet til rekkefølge på delsnitt av tunnelen eller sikrings-metoden. Den svenske metoden var knyttet til lett utstyr gjerne kombinert med mater-systemer. I tunnel ble bormaskinene plassert i flere etasjer på en jumbo, ofte en velbrukt lastebil/truck eller annen rimelig løsning. Tunnelboringsmetoder relaterer seg i stor grad til maskinkonseptet, åpen – enkelt skjold – dobbeltskjold – mini.
(iii) I nyere er det så mange valgmuligheter av teknisk karakter at metodenavn ikke følger med. Derimot kan det fokuseres på modeller og kvasitekniske aspekter som kontraktsform, ansvarsdeling, organisasjonsstruktur, krav til HMS og mer.
Til deg som leser dette: Finner Du feil/mangler/noe som bør strykes eller rettes?
Vennligst informer Varsku her!
