Teknologene og samfunnsdebatten

Sivilingeniør Kaare Flaate

Når det gjelder debatten om de overordnede valg for fellesskapet er imidlertid teknologene nesten helt fraværende. Dette betyr at verdifulle resurser som kam bidra til utvikling av samfunnet, går tapt

Andre profesjoner er villige til å stille sin kompetanse til rådighet. I det økonomiske miljø ser vi at de uttaler seg med selvfølgelighet om de fleste samfunnsspørsmål.

Et ferskt eksempel på dette har vi fått ved etableringen av et statlig veiselskap. Dette tiltaket er en endring som i meget stor grad griper inn i det teknologiske miljø.

Aftenposten behandler dette veiselskapet i en omfattende artikkel 5. mai i år. I den sammenheng er det syv økonomer som intervjues. Av disse er det fire professorer.

Det har tydeligvis ikke falt journalisten inn at han skulle snakke med noen teknologer. Dette kan til dels skyldes uvitenhet, men trolig også at teknologene vanligvis ikke deltar i samfunnsdebatten.

Illustrerende er også en artikkel i Klassekampen (26.09.15) som gir utdanningsbakgrunn for medlemmer i Statlige utvalg. I perioden 2010 til 2014 dreier det seg om ca 1100 personer og av disse er det 267 økonomer, 284 jurister og 38 ingeniører.

Samfunnet har ikke råd til å gå glipp av teknologenes kompetanse. De må i langt større grad komme på banen og bidra til samfunnsdebatten. Dette gjelder ikke minst for lederne. Professorene ved de teknologiske studier bør også interessere seg for verden utenfor.

Så langt er Kaare Flaate sitert fra innlegg i Byggeindustrien nr. 16 datert 15.oktober 2015.

Fjellsprengningsforeningen NFF, både styret og komiteer, har i de seneste årene drøftet hvordan foreningen kunne bli en viktig meningsbærer i norsk samfunnsdebatt. Så langt har drøftelsene ikke gitt resultater.

NFF har en medlemsmasse med omfattende teoretisk og praktisk kompetanse på mange områder som angår nasjonal og privat infrastruktur. Vårt store ”men” er vår egen struktur. Medlemmer utgjør et minisamfunn, ’alle er med’. Vår lojalitet (ikke servilitet) har et mangfold av bindinger. Så snart et tema har politiske overtoner, er arbeidsgiver-, kunderelatert eller andre lignende hensyn så hemmes vår frimodighet. Dette må ikke bli vår unskyldning.

Kaare refererer til avisen ”Klassekampen” av 26.september 2015 som viser at økonomer og jurister er sterkt overrepresentert i Statlige utvalg, i perioden 2010 – 2014 med en samlet andel på 50 %. Røkla (innklusive oss) de resterende 50 % representerer samfunnets øvrige hundrevis av yrkesgrupper. Samfunnsmessig uheldig tror vi. (Ingeniørenes andel utgorde skarve 3,45 %).