Gjennomslag for to av fire TBM-er på Follobanen på tirsdag

I Norge er vi jo svært gode til å drive tunneler effektivt med boring og sprengning og The Norwegian Tunnelling Method er kjent verden over som meget effektiv for driving av tunneler i hardt berg (hardrock eller «extreme hardrock conditions», som våre bergforhold defineres som ute). Til tross for dette, ble det på et tidlig tidspunkt for Follobaneprosjektet klart at det kunne være fordelaktig å drive mesteparten av den 20 km lange tunnelen med tunnelboremaskiner (TBM).

Etter et stort antall analyser og beregninger, som alle pekte i samme retning, ble det i 2012 konkludert med at 18 km i begge løpene av den 20 km lange tunnelstrekningen skulle bores med fire TBM-er, som alle skulle operere fra et sentralt plassert angrepspunkt, nemlig Åsland. På Åsland hvar det plass nok til å huse alle aktiviteter som har relaterte seg til tunneldrivingen, inklusive produksjon av betongelementer til lining, oppfylling og gjenbruk av massen som fundament for deler av den fremtidige Gjersrud/Stensrud-utbyggingen i Oslo kommune, samt plass for boligrigg til arbeiderne som jobber på anlegget. Alt dette bidro til å redusere transportbehovet på vegnettet og ut og inn på anlegget, i tillegg til at berøringen / mulige konflikter med tilgrensende naboer ble minimal i forhold til om det skulle vært drevet konvensjonelt fra flere tverrslag. Flere av disse tverrslagene ville vært lokalisert i tett befolkede områder med atkomster via mindre villaveier. Det er totalt ca 65 000 naboer som grenser til traseen i Follobaneprosjektet.

5. september 2016 var det oppstart av den første av de nordgående maskinene. Den andre startet en måned senere. Den ene har altså brukt to år og den andre knapt en måned mindre på å bore seg gjennom 9 km tunnel hver, og er da ferdige med sin del av jobben på dette prosjektet. Da spesifikasjonene for disse maskinene ble utarbeidet, ble erfaringene fra hardrock TBM-boring i forbindelse med vannkraftutbygging i Norge et godt utgangspunkt. Ekspertene fra den gangen sørget for at prosjektet fikk maskiner som var skreddersydd for de geologiske forholdene de skulle arbeide i, og det viser seg at maskinene har fungert som forventet. Valget falt på dobbeltskjoldmaskiner. En viktig årsak til det, var at man da kunne bore mens montasjen av betongelementer fant sted rett bak skjoldet.

Stedvis har det vært liten oppsprekking og  såkalt «uni-axial strenght» på opp mot 300 MPa, men også dette har disse maskinene taklet. Andre steder har det vært gjennomført forinjeksjon for å begrense innlekkasje inntil segmentene er montert i bakkant av skjoldet, og en sementbasert masse er fylt inn på baksiden av disse.

De to maskinene som borer sydover startet henholdsvis primo og ultimo november 2016. De har hatt vesentlig mer injeksjon å håndtere på vegen, og bruker derfor noe lenger tid enn de nordgående maskinene. De to sistnevnte men forventes å være fremme innen utgangen av mars 2019.

For dere som vil følge med på gjennomslaget når det skjer i morgen:
www.banenor.no/tbm-gjennomslag

De to maskinene som nå «kutter» om å komme først ut på nordsiden er Dronning Eufemia og Dronning Ellisiv, og for dere som trenger en liten oppfriskning av historien:

Dronning Eufemia: Eufemia var dronning i Norge fra 1299, gift med kong Håkon Magnusson. De giftet seg i Mariakirken i Oslo. Ruinen av denne kirken kan bli sett i Middelalderparken. Follobanen vil krysse under denne parken.

Dronning Ellisiv: Ellisiv var dronning fra 1046, gift med kong Harald Hardråde. Hun var en russisk prinsesse. Harald tvan hans nevø, kong Magnus, til å dele kongedømmet mellom dem, og når Magnus døde like etterpå, ble Harald konge for Norge og Danmark.