NFF > Bergen i sentrum.

Bergen i sentrum.

ITA – NFF og Bergen 2017

Mot vest fra øst, nord eller sør

Varsku her håper at mange av foreningens medlemmer finner veien til Bergen og World Tunnel Conference (WTC) i juni 2017. Veivalg dit er neppe stort problem. Kulturkomiteen mener likevel at en oppdatering omkring ferdselsmulighetene i kulturhistorisk perspektiv er på sin plass.

Sjøverts forbindelser har tusenårige tradisjoner og dominerer fortsatt deler av transportsektoren. Fra farefull, slitsom gjerne kummerlig er det i dag en sikker, behagelig og på grensen av luksuriøs reisemåte. Flytransport er nytt, effektivt, miljømessig noe tvilsomt og kulturløst. Flyplasser og kaianlegg bærer spor etter oss og våre yrkeskolleger, men det er veier og jernbaner med bergarbeid og tunneler som dominerer hos oss.

Med Bergen som reisemål og transportmiddel på hjul er mulighetene legio. Bergensbanen, E39, Haukeli, Hallingdal med variantene Geilo og Aurland, Lærdal og flere varianter noe lenger nord.

500 km +/- er typisk distanse. Naturen er flott uansett. De fleste veivalg er rikelig utstyrt med tunneler. Fremkomstmulighetene er gode med forbehold for signalfeil, jord-, stein- og snøras. Historisk, med vekt på bergarbeid, er Bergensbanen uslåelig.

I dag ligger nok veitunnelene foran. Vår utsendte reporter dro til Dyrskar for å inspisere en av de første veitunneler på øst-vest forbindelsen. Trolig planlagt for karjoltrafikk, men de første bilene har trolig også benyttet hullet. Nils Borge Romslo parkerte sin bil øst for Dyrskar. Herfra fikk han en grei fottur på steinete underlag.

20140911_154018-1-1
Dyrskar tunnel. 60 meter lang, påbegynt 1888, åpnet for trafikk 1900. Foto: Nils Borge Romslo, NFFs Kulturkomite.  Den ensomme fjellvandreren er Inger-Berit på vei til Hovden.

Tekstene nedenfor er i hovedsak sitater fra den norske delen av Wikipedia:

Høyeste punkt på fjellovergangen fra østlandet til vestlandet over Haukelifjell ligger ved Dyrskar, cirka 1160 m.o.h. Her i Dyrskar kan man se tre årganger av ferdselsveier over fjellet.

Den eldste av disse tre trasèene inneholder en av de eldste tunneler i Norge. Veien åpnet i 1886 uten tunnelen, men den ble påbegynt like etterpå og åpnet i 1900. Tunnelen er cirka 60 meter lang,

for en stor del hugget ut i fjellet, men med hvelving i naturstein i den søndre enden. Den ble bygget for å forbedre forholdene vinterstid på grunn av mye snø og stor rasfare.

Tunnelen ligger i skråningen ovenfor dagens Haukelitunnel som tar trafikantene under hele Dyrskar.

Dagens vei:

I 1968 åpnet dagens E134 trasé. Denne ble bygget som helårsvei og går på forhøyninger i terrenget store deler av veien over vidda for å minske snøproblemene. Forbi Dyrskar går E134 i Haukelitunnele som passerer nesten direkte under Gamle Dyrskartunnelen. Haukelitunnelen består egentlig av 2 deler, Dyrskartunnelen (vestre del) og Pepparsteintunnelen (østre del).

De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar igjennom en betongkulvert med ventilasjon og rømningsvei.

Adkomst til Gamle Durskartunnelen:

Den kanskje enkleste, ikke korteste, men fineste adkomsten er å parkere ved høyeste punkt på veien igjennom Dyrskar. Der finner man en bauta som markerer høyden, for så å følge den gamle veien tilbake til tunnelen. Langsmed denne veien får man fin utsikt over Dyrskar og Ulevåvatn.

 

 

Tilbake